lørdag 10. januar 2009

Managing Public Data - Fritt etter Richard Heeks (Kapittel 4)

Siden e-Government systemer er informasjonssystemer er dataene som de inneholder essensielle for funksjonen til disse systemene. Likevel har de fleste e-Governmentsystemer problemer med kvaliteten på dataene, og dette finnes det mange eksempler på.

Når man skal se på styringen av offentlige data i slike systemer kan man velge to innfallsvinkler; den ene er teknisk og 'hard', mens den andre er 'soft' og ser på faktorer som motivasjonen til de som bidrar med data til systemet. I dette kapitlet har man også sett på en hybrid-tilnærming til styringen av offentlige data.

4.1 Problemer med data-kvalitet

Datakvalitet kan defineres ved hjelp av 5 indikatorer, 'CARTA':

Completeness - I hvilken grad alle data krevd av en bruker er tilgjengelige i systemet
Accuracy - Nivået på feil data innen datasystemet
Relevance - I hvilken grad data er nødvendig for å fullføre bestemte bruker- avgjørelser og handlinger.
Timeliness - I hvilken grad data kan bli levert av systemet innen en gitt tidsramme
Appropriateness of presentation - I hvilken grad data produsert av systemet er tilgjengelig for mottakeren.

Jo høyere CARTA man har jo høyere er kvaliteten på dataene, og motsatt; jo lavere CARTA, jo lavere kvalitet på dataene.

Omtrent 80% av alle datafeil oppstår i den menneskelige delen av CIPSO-prosessen, men de kan oppstå i alle steg som lagring, prosessering og i leveringen av data.
Dårlige data er et problem for alle organisasjoner, men spesielt for offentlig sektor og e-Government fordi offentlig sektor er spesielt avhengig av data (Den er veldig informasjonssensitiv), fordi offentlig sektor har ansvaret for avgjørelser som er kritiske for individer, region og nasjoner, og offentlig sektor har et lovpålagt ansvar for datakvalitet og tilgjengelighet.

Hva fører til problemer med datakvalitet?

Ledere gir gjerne 'harde' faktorer skylden for datafaeil. Disse kan være miljø som ødelegger utstyr, elektriske problemer, utstyr som bryter sammen og feil i programvare. Men Det er jo menneskelige feil som skaper disse problemene på grunn av dårlig ledelse og dårlig planlegging og gjennomføring.

4.2 Harde løsninger på problemer med datakvalitet i offentlig sektor

Den 'harde' måten å løse datakvalitetsproblemer på kan deles inn i 2 grupper; generell kontroll som gjelder alle e-governmentsystemer og applikasjonskontroll som gjelder et spesielt system.

Generell kontroll kan videre bli delt inn i 3 underområder:

1. Tilgangskontroll - som brukes til å kontrollere brukertilgang til fysiske eller digitale deler av et e-Governmentsystem (Sikkerhetsvakter eller passord)

2. Kommunikasjonskontroll - som brukes til å kontrollere brukertilgang over nettverk (Kryptering og brannvegger)

3. Andre teknologier - som kontroll for viruser,brann eller feil med det elektriske.

Applikasjonskontroll er typisk "input"-kontroll, som sjekker at de data man legger inn er gyldige. Om de ikke er det vil brukeren bli rettledet av systemet for at data skal bli rett. Et eksempel på dette er om man skal legge inn et fødselsnummer og taster 10 siffer i stedet for 11. Man vil da få beskjed om at formatet på det man tastet inn er feil.


Vi kan nå se på i hvilken grad de harde faktorene (eller IT) påvirker CARTA, og dermed datakvaliteten:

Completeness: Dette er i stor grad avhengig av kildedataene og prosessen hvor man designer datafangsten, og her har IT liten innvirkning.

Accuracy: IT kan hjelpe i prosessering og i leveringen av data slik at disse blir mer nøyaktige. Og på grunn av kontroll (applikasjonskontroll) kan IT hjelpe å forbedre nøyaktigheten til dataene. Samtidig, om man bruker IT vil man redusere nøyaktigheten ved at man innfører nye muligheter for datamanipulasjon.

Relevance: IT spiller liten rolle for relevansen til data siden denne avhenger av kontekstuelle faktorer som teknologi ikke påvirker.

Timeliness - IT kan korte ned tiden for levering av data

Appropriate presentation - IT kan forbedre presentasjon for eksempel med mer varierte "output"-muligheter.


I sum ser vi at det ikke er noe enkelt forhold mellom IT og datakvalitet i offentlig sektor. Innenfor enkelte områder ser vi at IT kan spille en rolle, men det må ikke bli tatt for gitt.


4.3 'SOFTE' Løsninger på problemer med datakvalitet i offentlig sektor

Det myke perspektivet argumenterer for at en av faktorene som påvirker datakvalitet er er motivasjonen til de som er involvert i systemene. Er de motiverte vil de hjelpe til med å holde kvaliteten på dataene høy, men i motsatt tilfelle vil kvaliteten lide.

Eksempler på faktorer som påvirker motivasjonen kan være en oppfatning om data ikke er relevant, de som bidrar med data er for eksempel ikke de som bruker dem, og således bryr de seg ikke om hvorvidt de taster feil. Videre kan den som bidrar med data ha en oppfatning om at dataene de bidrar med ikke blir brukt, eller at man blir straffet om man bidrar med data (for eksempel i forbindelse med skatt).

Om man ønsker å bekjempe disse faktorene kan man gå til steg som å forsikre om at det er en bruker av dataene, slå sammen roller (Jo flere roller, jo flere er det som kan være demotiverte), å gjøre de som samler inn data om til databrukere osv...

4.4 Hybride tilnærminger til offentlig datakvalitet

De harde metodene for å øke datakvalitet er relativt lette å innføre, men det hjelper ikke. Man er derfor nødt til å mikse dem med myke metodene for å oppnå resultater.

Eksempler Hybrid generell kontroll



Policy utvikling og spredning - man kan redusere problemer ved å gjøre ansatte og eksterne oppmerksome på at datanøyaktighet er viktig.

Passordoppdatering - Passord bør byttes ut periodisk

Backup - data i systemer bør kjøres backup av.

Reparasjon og vedlikehold - prosedyrer for IT-reparasjoner og vedlikehold må være på plass for at data ikke skal være utilgjengelig.

Nekt - nekt mat/drikke i nærheten av PC'er. Det samme med programvare som kommer utenfra.

Forsiktig bruk av teknologi - Ansatte og eksterne kan bli lært opp til å ta vare på teknologien, slik at den ikke blir ødelagt.

Eksempler på hybrid applikasjonskontroll

Data-autorisasjon - for eksempel et krav om at alle data-skejma skal signeres av en som har autorisert dataene på skjemaet.

Data-inputretningslinjer- i situasjoner hvor datamaskinen ikke kontroller input må man utvikle retningslinjer for bedre inputkvalitet.

Bruk av batch-prosessering - dette er brukt i den tro at de som legger inn data vil holde høyere kvalitet om de taster inn en stor gruppe data på en gang.

Log av datainput - Siden man ikke har papir kan man ha en logg over hvilke endringer som er gjort i systemet

Dobbel input - to personer legger inn det samme materialet

Output sjekk - Noen sjekker output for å se etter feil

Bruk av bra designet input-skjermbilder - om man benytter designprinsipper i oppbyggingen av skjermbildene vil dette redusere feil.

mandag 5. januar 2009

Rikskringkastingen - en treg koloss, eller en dynamisk moderne organisasjon?

På grunn av en hel familie som har vært slått ut med et assortert utvalg sykdommer i julen, kommer denne blogg-posten litt sent - vi krysser fingrene for at blogge-nissen ser i nåde på meg.

Når jeg har sittet inne og vært syk i jula, så har jeg innimellom holdt meg oppdatert ved hjelp av ipod'en min. Et fast stopp har vært twitteroppdateringer via Twitterific - hvor jeg blant andre følger eirikso som jobber for NRK-bloggen NRK BETA. Eirik Solheim, som han egentlig heter, laget en video som bestod av bilder av det samme motivet gjennom et helt år og som publiserte på video-nettsteders om YouTube og Vimeo. Responsen har vært helt hinsides hva man kunne forvente seg, og bare på YouTube har nesten 2 millioner sett videoen, og den unge Solheim har fått forespørsler om intervjuer og gjenbruk av videoen fra tvkanaler i det store utland.

Arbeidsstedet til Solheim har også blitt kåret til Norges mest populære blogg, og NRK feirer jubelår på nett, med ca 30% økning i antall besøk i 2008.

Samtidig er det ingen hemmelighet at NRK sliter med å få lisenspengene til å strekke til. Det koster å drive rikskringkasting (Går jeg ut fra, jeg har ikke prøvd selv...). Flere av NRKs konkurrenter, til og med lille TvNorge, har tatt steget over i HD-verdenen, noe som det sies at man kanskje må vente til 2015 før NRK gjør, nettopp på grunn av kostnadene med dette. (Som en aldri så liten avsporing kan jeg nevne at jeg i julen har kost meg med BBC's storslagne naturserie Planet Earth i HD - noe som anbefales for alle som trenger å gape litt.)

Vi ser altså at samtidig som NRK sliter med lommeboka så åpner de opp for en rekke nye tjenester, som er (relativt) billige å implementere, og som er (relativt) enkle å implementere. Samtidig er dette tjenester hvor NRK virkelig møter folk på utkikk etter multimedia-innhold. Resultatet er produkter som videoen til Eirik Solheim, og norges mest populære blogg. Et gratis nett-tv som overgår alle andre norske tilbud. NRK bruker rett og slett ny teknologi til å gjøre en bedre jobb. Og det i mange tilfeller til en rimelig penge.

Hva om andre offentlige instanser hadde tatt i bruk lignende verktøy, og på den måten gjort en bedre jobb? Om skolene hadde hadde oppdatert foreldrene om nyheter i skolehverdagen via Twitter? Om leger på sykehus hadde blogget? Mulighetene er uendelige, men det er ikke så mange som tar dem.

Min sjef blogger selv - i alle fall påstås det at han gjør det. Men må det ikke være muligheter for kommentarer om det skal kalles en blogg? e-post teller ikke!

Anyway - tilbake til bihulebetennelsen

mandag 15. desember 2008

Hello World!

Jess - da var i gang med blogging igjen. Forrige blog la jeg ned, jeg følte ikke jeg hadde så mye på hjertet. Men 2.0 er jo i vinden, så vi får håpe det går bedre denne gang.

NTNU har det siste året jobbet med å legge om IT-funksjonen sin. Som en følge av det arbeidet Sølvberg-utvalget har gjort de senere år. It-direktøren har rykket opp i hierarkiet og blitt CIO, en ny posisjon her i gården, og han har oppnevnt utvalg både her og der.

Et av disse utvalgene er prosessutvalget, som skal ha følgende funksjon:

Prosessutvalget har et overordnet ansvar for å medvirke til at IT-løsningene bygger opp under institusjonens strategi, er tilpasset brukernes behov og er rasjonelle i drift. Utvalget skal prioritere forslag til nye IT-løsninger samt anbefale prinsipper rundt styrings- og driftsstruktur for IT-tjenester ved NTNU.
Om man er inspirert av Telenor og omleggingen av IT-systemene der, som gjorde at man sparte 500 millioner per år, vites ikke. Man ønsker i alle fall å få en mer rasjonell drift.

IT-systemene ved NTNU har så langt vært preget av tilfeldigheter, kulturforskjeller og den makten som fagmiljøene ved et universitet faktisk har. Om man har ønsket seg et system har man fått et system. Uavhengig av om det har vært tilsvarende systemer som fyller den samme rollen (men som av ulike grunner ikke ønskes), eller om behovet har vært ordentlig prøvd.

Om man nå ønsker å innføre et system ved NTNU må man presentere det hele for det nevnte prosessutvalget, og avhengig av hvilken vei tommelen peker får man lov eller ikke til å innføre systemet.

Så langt er alt vel tenker man kanskje? Vel. NTNU er ikke Telenor, og ting er kanskje ikke så enkelt?
For det første er NTNU en annen type organisasjon enn Telenor (og de fleste andre organisasjoner), hvor arbeiderne har MYE mer makt enn man vanligvis har. Arbeiderne ved NTNU har doktorgrad og er ledende på sine fagfelt i verden, og godtar svært sjelden å ikke få viljen sin. Utsikten er som regel begrenset, man er mest interessert i det man selv holder på med, og organisatoriske hensyn må ofte vike for personlige og faglige hensyn.

For det andre er NTNU på mange måter en mer kompleks organisasjon enn Telenor (Selv om sikkert akkurat det kan diskuteres). Det er vanskelig for et prosessutvalg å vurdere hvorvidt systemer er relevante eller overflødige fordi man har så mange fagområder man må rekke over. Det er vanskelig å mene noe som helst når man står ovenfor eksperter på et fagområde.

Prosessutvalget har for tiden lagt alle nye etableringer på is, i påvente av å få oversikt over systemjungelen.

onsdag 3. desember 2008

Da var vi i gang

2 forsøk på blog - kanskje noen leser denne?